spädbarn [v]
- entwöhnen

spädbarn [v]
- wean

spädbarn [v]
- sevrer

spädbarn [v]
- svezzare

spädbarn [v]
- destetar

spädbarn [v]
- spenen

spädbarn [v]
- desmamar

Presens particip; perfect particip; supinum
- avvänjande
- avvand
- avvant
Presens
- vänjer av
- vänjer av
- vänjer av
- vänjer av
- vänjer av
- vänjer av
Preteritum
- vande av
- vande av
- vande av
- vande av
- vande av
- vande av
Futurum
- ska vänja av
- ska vänja av
- ska vänja av
- ska vänja av
- ska vänja av
- ska vänja av
Konditionalis I
- skulle vänja av
- skulle vänja av
- skulle vänja av
- skulle vänja av
- skulle vänja av
- skulle vänja av
Perfekt
- har vant av
- har vant av
- har vant av
- har vant av
- har vant av
- har vant av
Pluskvamperfekt
- hade vant av
- hade vant av
- hade vant av
- hade vant av
- hade vant av
- hade vant av
Futurum exaktum
- ska ha vant av
- ska ha vant av
- ska ha vant av
- ska ha vant av
- ska ha vant av
- ska ha vant av
Konditionalis II
- skulle ha vant av
- skulle ha vant av
- skulle ha vant av
- skulle ha vant av
- skulle ha vant av
- skulle ha vant av
Imperativ
- -
- vänj av
- -
- -
- vänj av
- -